Foto: Den Norske Turistforening

Naturen som åsted for sosialt liv

i februar 7 | i Vitenskap | av | med No Comments

I stedet for å spørre seg om miljøspørsmål egentlig står i sentrum av oppfatningen av «ekte» sosiologi, bør man interessere seg for hvordan folks forhold til natur og miljø er en integrert del av viktige utviklingstrekk i dagens samfunn.

Vi er flere sosiologer som har merket oss at det foregår spennende ting på dette forumet, og som følger meningsutvekslingene studenter og andre i mellom med interesse. Et av temaene som har vært løftet frem er miljøsosiologi. Det var også tema for årets vinterseminar. Seminaret var dels preget av en forståelse av – eller kanskje mer en holdning til – miljøsosiologi som enten ensbetydende med studier av klimautfordringer, eller som et særegent og fragmentert felt som befinner seg litt i periferien av «mainstream» sosiologi.

En løsrevet miljøsosiologi?

Inntrykket ble understøttet av at flere av de inviterte foredragsholderne har sin primære forankring i andre disipliner, eller – som klimaforskeren og sosiologen Sjur Kaasa uttrykte – har blitt tvunget inn en annen rolle, i hans tilfelle i en rolle som en «en slags statsviter».

Gir man litt slipp på ideen om løsrevede bindestreks-sosiologier, er det imidlertid ingen ting som tilsier at natur og miljø er et område som er mindre relevant for studier av sosialt liv, enn for eksempel områder som arbeidsliv, familie, helse eller rus. Og som Kristin Aasdal understreket i sitt foredrag på vinterseminaret, er det kanskje ingen andre disipliner (i den grad det er meningsfullt å skille mellom disipliner) som besitter så mange verktøy for å belyse og forstå natur- og miljøspørsmål, som nettopp sosiologi.

Klassiske perspektiver på «nye» problemstillinger

En mer fruktbar måte å tenke på miljøsosiologi på, er derfor som studier av naturen og miljøet som arena for etablering av sosiale praksiser og meningskonstruksjoner, og som åsted for kommunikasjon og friksjon mellom grupper av folk med ulik tilgang til makt, kunnskap og status. I stedet for å spørre seg om miljøspørsmål egentlig hører hjemme i sentrum av det man oppfatter som «ekte» sosiologi, bør man interessere seg for hvordan folks forhold til natur og miljø er en integrert del av viktige utviklingstrekk i dagens samfunn.

Det siste spørsmålet er utgangspunktet for mer enn ti års forskning omkring rovviltkonflikter i Norge. Bidrag fra denne forskningen presenteres i boka «Ulvekonflikter. En sosiologisk studie», som lanseres i morgen, fredag 8. februar. Boka er blant annet ment som en illustrasjon på hvordan klassiske sosiologiske perspektiver, som klasse, kulturell motstand, kunnskap og representasjoner, kan bidra til å belyse noe av det som rører seg blant folk på områder som handler om miljø og natur. Samtidig kan analysene sees som eksempler som både henter inspirasjon fra og har overføringsverdi til andre arenaer for studier av sosialt liv.

Sosiologene Ottar Brox og Hans Erik Næss, samt Åsmund Ystad fra Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk, er invitert til å kommentere boka. Som medforfatter håper jeg på en spennende debatt, der også studenters spørsmål og synspunkter kommer til uttrykk.  Arrangementet er åpent for alle.

Lanseringen kan du lese mer om her.

Pin It

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

« »

Scroll to top