Ut av skyggene

i februar 1 | i Praksis | av | med No Comments

Frykt ikke arbeidslivet. Sosiologene er overalt og ingensteds. Jeg benytter gjerne enhver mulighet til å snakke om hvor rart skrudd sammen denne fascinerende verdenen vi lever i er. Eller verdenene. Og mest av alt hvorfor. Jeg koser meg med faghumor og elsker modernitetshypoteser. Krøller tærne når jeg kommer over en spesielt velformulert tekst som snur alt på hodet og gjør verden og tenkene mine om den større. Alle de små tinga man kan pirke i for å finne noe nytt.

«Gøy nok, men hva skal det brukes til?»

Med Lånekassen på nakken for hver eksamensperiode på Blindern har likevel spørsmålet sneket seg på, både for meg og mine medstudenter: Er en utdannelse innen sosiologi en utdannelse til arbeidsledighet? Sosiologistudenter vet at ikke alle kan bli så heldige å få henge i veggene på Blindern til vi er oppover ørene veldannede. Ikke alle ønsker seg til Universitetet heller, men det store skumle Arbeidslivet er ikke mer forlokkende.

Det er ikke alltid lett å få øye på en generell verdi av faget når man sitter i en forelesningssal og ler av dannet musikksmak og sparsommelig befolkede bokhyller. Har det egentlig noe å si det vi lærer? Hva er poenget med å kunne definere et avvik? Å kunne 50 slangord på hasj?

Det er ikke lett å vite at man etter å ha vandra de grå gangene til slutt vil kunne se tilbake og forstå at man egentlig lærte kjernekunnskap om samfunnet vårt. Så hvor er forbildene våre?

Fra tipping til tv

Noen ganger kan det virke som om de bare sitter på forskningsinstitutter. For hvor man kan møte sosiologer annetsteds er ikke lett å vite. Tilsynelatende ingensteds når man sitter på lesesalen og leter etter forbilder, mens de i virkeligheten er overalt.

Wikipedias liste over norske sosiologer (som man kan regne med at ikke er uttømmende) lister blant annet opp sosiologer som jobber som supportersjef, politisk rådgiver, ordfører, FN-medarbeider, reklamemann og i Norsk Tipping. Utover dette stirrer sosiologene oss i senk gjennom lcd-skjermen.

– Mye av sosiologien er allmenn kunnskap og en nødvendighet. Du vet aldri hva du møter når du jobber i nyhetene, sa Dan Børge Akerø til Universitas i 2011.

Quiz-Dan» starta karrieren i Dagsrevyen samtidig som han jobba på PRIO ved siden av sosiologistudier. Og det finnes mange, mange tv-fjes-eksempler med ham.

Uendelig mange jobber

I denne sammenhengen er det ikke sikkert Harald Eia framstår som et godt eksempel , men det kritiske «utenfor»-blikket (som gjerne kjennetegner et godt sosiologisk blikk), hadde han i det minste orden da han gjorde et opprør mot eget fag (kunnskapen om biologi var derimot mer mangelfull).

Nyttigheten av faget i de mest overraskende settinger kan heller ikke underspilles. «Teatersporteren» Jan-Paul Brekke (som blant annet er kjent fra humorprogrammet Løvebakken på NRK) har sagt dette om sin studietid:

– Filosofi var kongefaget. Da jeg gikk på Blindern, var det legitimt å bli filosof. Men jeg fant fort ut at hvis jeg skulle overleve i verden, var det lettere å bli sosiolog (Universitas, 2006).

Brekke legger i intervjuet til at han i begynnelsen av studiene tenkte at Blindern var en utdanning til arbeidsledighet, men «etter hvert som jeg begynte å bli ferdig, fant jeg ut at det finnes uendelig mange rare jobber».

Han kommenterer til og med de lave forventningene til arbeidslivet med formuleringen: «Jeg var nok litt naiv».

Pin It

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

« »

Scroll to top