Foto: Vinoth Chandar, Creative Commons

Hva er miljøsosiologi?

i januar 17 | i Vitenskap | av | med No Comments

Miljøsosiologien utfordrer tanken om at det kun fins sosiale årsaker til sosiale fakta.

Sosiologenes årlige Vinterseminar nærmer seg, og årets tema er miljø og klima. Der det norske sosiologimiljøet før har vært nokså avvisende til miljøsosiologien som fagfelt, vises det nå stadig større interesse for perspektivet. Men siden fagområdet er relativt nytt i norsk sammenheng, er det fortsatt mange som lurer: Hva er miljøsosiologi?

Et faglig paradoks

For å forstå det er det lurt å dykke litt i bakgrunnen for den tidligere skepsisen mot miljøsosiologi. En vanlig oppfatning har vært at miljøsosiologi som begrep i seg selv er et paradoks, fordi det framstår motstridende å sette studieområder som ‘miljø’ og ‘samfunn’ i samme setning. Slike oppfatninger har røtter i faktorer som at sosiologer har ønsket å distansere seg fra ‘naturen’ for å sikre faglig autonomi, men også i den generelle troen på menneskelig overlegenhet som har gjennomsyret moderne samfunn: Det antroposentriske synet om at mennesket «mestret naturen».

Dermed er det kanskje ikke så rart om fagets gamle travere avviser perspektivets relevans. Det kan nemlig tenkes at de skjelver litt i buksene. Den tradisjonelle måten å «gjøre sosiologi» på har vært å jobbe utfra tanken om at det kun fins sosiale årsaker til sosiale fakta. Selv om kun et fåtall sosiologer idag åpent vil forfekte et slikt syn (særlig ikke etter «Hjernevask»-debatten), fortsetter likevel måten vi sosiologiserer på å være preget av en generell ignorans av annet enn sosiale fakta. Miljøsosiologien utfordrer denne tankegangen.

Et bredere syn på «miljø»

Denne utfordringen miljøsosiologien stiller faget overfor gjør at denne formen for sosiologi ikke nødvendigvis bør ses på som et eget felt (eller som «en bindestrek») slik som familiesosiologi eller religionssosiologi. I stedet kan miljøsosiologien ses som et kall for en bredere sosiologi, som står for et syn på miljø som strekker seg utover det rent ‘sosiale miljøet’). Forstått på dette viset kan miljøsosiologien ses som et rop om mer tverrfaglighet. Det kan også ses som et behov for å forandre disiplinen vår innenfra, der sosiologene endrer sitt syn på hva som er «miljø».

Men hvorfor bør sosiologer revurdere sitt tradisjonelle syn på miljø? For det første blir det antroposentriske synet på naturen i dag kraftig utfordret av eskalerende miljø-og klimaproblemer. Vi kan ikke lenger ta det for gitt at vi mestrer naturen. Kan vi snu utviklingen? Ja, men ikke ved hjelp av naturvitere eller økonomer alene. Sosiologer trengs i miljøforskningen fordi miljøproblemer også er sosiale problemer. De er problemer for samfunnet vårt – som truer vårt eksistensgrunnlag – og de er problemer skapt av samfunnet vårt, av måten vi organiserer livene våre og måten vi tenker på.

I tillegg er miljø- og klimaproblemene i økende grad knyttet til en av sosiologiens klassiske faglige okkupasjoner: Miljø – og klimaproblemer er ikke bare ujevnt fordelt utover kloden, men ulikhet er også sterkt involvert i å skape disse problemene. Og siden ulikhet påvirker våre sosiale erfaringer og vår kunnskap, er ulikhet også sterkt knyttet til forståelse for miljøproblemer.

Ingen trussel

Sosiologi handler om samhandling mellom mennesker – om hvordan vi ordner våre liv – og hvordan denne samhandlingen har konsekvenser for både enkeltindivider og samfunnet i stort. Det gjør også miljøsosiologi. Men miljøsosiologien gjør noe mer: Den utforsker måtene samhandlingen påvirker våre fysiske omgivelser, og hvordan den fysiske virkelighet i sin tur legger rammer for og påvirker oss som individer og samfunn.

At sosiale fenomener som sosiale bevegelser kan bli påvirket av fysiske fenomener er derfor en grunnleggende innsikt for miljøsosiologien. Dette betyr ikke at sosiologer skal bli biologer eller naturvitere per se, heller ikke utgjør det noe trussel for sosiologien som fagfelt. Det spesifikt menneskelige og det unike ved sosiologien som studiet av samfunn i seg vil bestå selv om man tar innsikter fra miljøsosiologien innover seg, det som vil forandre seg er måten vi ser på samfunn – der naturen blir inkludert i den sosiale virkelighet som vi studerer.

Foreløpig få sosiologer

Ved Universitetet i Oslo finnes det flere akademiske miljøer som forsker på miljø- og klimaspørsmål. De fleste av dem er kjennetegnet av en bred tverrfaglig tilnærming til studieobjektene sine, og at samfunnsvitenskapelige perspektiver blitt relativt sterkt framtredende. Dessverre er de også kjennetegnet av et generelt fravær av sosiologer. Her fins statsvitere, antropologer og samfunnsgeografer i fleng, samt en god del samfunnsøkonomer og psykologer. Mange av disse anvender sosiologiske perspektiver i stor grad i sin forskning, mens sosiologene selv glimrer med sitt fravær.

Merkelig nok.

Vilde Blix Huseby

 

Pin It

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

« »

Scroll to top