For mye «døde menns teorier» eller for lite «grand theory»?

i desember 14 | i Utdanning | av | med 3 Comments

Studentene er ingen unison masse. Det noen kritiserer, roser andre.

Jeg leser med spenning innlegg fra tidligere og nåværende sosiologistudenter i ulike fora – om det nå er i Aftenposten, Socius eller sosiologi.org. Jeg synes det er veldig bra at engasjementet er så sterkt blant studentene – det lover godt for fagets framtid. Samtidig hender det jeg synes noen av innleggene gir et skjevt eller feilaktig inntrykk, som ikke gjenspeiles i det som kommer fram i studentevalueringer og andre tilbakemeldinger vi får. Ikke alle innleggene er basert på oppdatert kunnskap om hva som er skjedd av endringer i undervisningstilbudet det siste året heller. Men den eneste måten å gjøre noe med det på, er jo å skrive et innlegg selv, så det er hva jeg nå har fore.

Mye bra, med noen ankepunkter

For det første vil jeg si at studentenes meninger er viktige for oss. Vi ønsker å levere så god undervisning som mulig, og for å få til det, er det viktig med tilbakemeldinger. Helhetsbildet jeg sitter igjen med etter å ha lest gjennom en god del evalueringer det siste året, er at studentene synes at veldig mye er bra. Samtidig er det en del viktige ankepunkter. Særlig når vi får samme innvendinger fra flere studenter, kan det få konsekvenser for hvilke endringer som gjøres på de ulike emnene.

I mange tilfeller får de samme emnene mye ros og en del kritikk samtidig. Studentene er ingen unison masse. Noen ønsker mer obligatorisk undervisning, andre ønsker mindre. Noen ønsker mer seminarer, andre mindre. Noen synes det er bra at seminarleder gir grundig innføring i grunnleggende kunnskaper, andre vil ha mindre av dette, for de kan det fra før. Noen vil ha mer studentfremlegg på seminarene, andre vil ha mindre. Og som overskriften sier: Noen vil ha mer grand theory, men andre synes det er uinspirerende at det er så mye av dette. På studiekvalitetssidene til bachelorprogrammet og masterprogrammet i sosiologi, kan dere se resultater fra de av evalueringene som er blitt publisert:

Det studentene ønsker

Vi har nylig gjennomført en survey på bachelorprogrammet og en på masterprogrammet der vi har spurt studentene åpent om hvilke temaspesialiseringsemner de ønsker seg, dersom de kunne velge på øverste hylle. Det overordnede inntrykket når vi går gjennom svarene, er nettopp hvor fragmenterte de er. Fire på master og to på bachelor ønsket seg generell teori/vitenskapsteori/kunnskapssosiologi o.l. og tilsvarende mange på master ønsket seg religionssosiologi, men ellers var det svært få ønsker som flere enn én student kom med.

Noen av ønskene kan vi imøtekomme et stykke på vei ved å ta med en forelesning eller to i de nåværende emnene våre. Noen ønsker er allerede dekket ganske godt, f.eks. innvandrere/flyktninger som er et tema som behandles utførlig på bachelor (SOS2800) og master (SOS4800). Globalisering har også i flere år på rad vært ett av flere tema på SOS4800. Det var kun to (en på bachelor og en på master) som ønsket seg miljøsosiologi, og dette emnet dekkes godt på MA-nivå i samfunnsgeografiemnet Global environmental change, der fire bøker skrevet av sosiologer er representert på pensum. Dette emnet kan tas av sosiologistudenter uten å søke spesielt, så det ville vært dårlig ressursutnyttelse å opprette et eget emne på sosiologi når sosiologien er såpass godt representert på samfunnsgeografiemnet (og når det ut fra surveyen ser ut til at det ikke er et mer utbredt ønske om det). Resultatet fra surveyen finner dere her.

Senk terskelen for kontakt!

På flere av emnene våre er det gjennomført store endringer det siste året. Det gjelder særlig metodeemnene – en kraftig oppjustering av undervisningen i kvalitativ metode, noe som blant annet gjenspeiles i en økning i antall forelesninger og seminarganger, samt individuelle istedenfor kollektive oppgaveinnleveringer. Det er også innført flere vurderingsformer, ved at både emneoppgaver og eksamen nå er karaktergivende. I kvantitativ metode på bachelor og master er det skjedd en tilsvarende oppjustering, med individuelle istedenfor kollektive oppgaver. SOS1000 har også gjennomført store endringer. Disse emnene er blitt evaluert høsten 2012, og hovedinntrykket fra evalueringene er at mange er godt fornøyd. Metodologi vil få en mer sentral plass i undervisningen både på bachelor og master, på bachelor fra og med våren 2014, mens på master tilbys metodologi allerede våren 2013 som del av det nye SOS4050.

Vi som jobber med undervisningen skulle ønske at terskelen for å ta kontakt var lavere. De ansatte har besøkstid, men de fleste opplever at den ikke benyttes. Alle er også tilgjengelig pr. telefon og epost. Benytt dere av muligheten til å ta kontakt om det er noe dere lurer på. Både ris og ros er viktig for oss, så lenge det er saklig, er det kjærkomment! Og ved mer kontakt kan vi få oppklart misforståelser, når kritikken ikke helt treffer blink.

Pin It

3 Responses

  1. Margrethe Gustavsen sier:

    Takk for et tankevekkende innlegg. Det er lett å glemme at det er mange hensyn å ta, og sprikende meninger blant studentene. Jeg må si at jeg også syns det er veldig positivt at der som jobber med utfordringene rundt fagene både leser hva som foregår i studentmassen, og tar dere bryet med å skrive til oss på sosiologi.org for eksempel.

    Det er sånn at det er en form på seminarundervisningen i Ex-phil som flere av oss har snakket om som en mulighet for å løse opp i floka med mer/mindre obligatorisk-debatten. De har løst det på den måten at det er mulig å ta faget helt uten seminarundervisning, men at det er betraktelig mer obligatorisk oppmøte og deltakelse påkrevd hvis du faktisk melder deg på seminar. På denne måten tror jeg også seminarene ville bli mye bedre for de som deltok, når det bare var folk som prioriterte og være der, og det alltid var en kritisk masse av studenter som var på seminaret, istedenfor bare de som skulle legge frem oppgave, som det ofte kan være nå. Og de som lærer best uten seminar, slapp og bruke tid på det.

  2. Ida Kjeøy sier:

    Tusen takk for et spennende innlegg! Det er et vanskelig poeng dette med hva studentene mener. Personlig er jeg enig med Vilde som har et annet innlegg her på bloggen, om at heller ikke ISS’ spørreskjemaer sier så mye om studentenes meninger. Det blir vel ikke helt riktig å si at kritikken ikke treffer blink, hvordan kan et spørreskjema med lav svarprosent si mer enn noen innlegg på sosiologi.org eller i socius?

    Hovedproblemet er er vel at hverken jeg som enkeltstudent eller ISS vet hva flertallet av studentene mener. Det er et stort problem. Jeg synes man bør ta nettopp det som en utfordring og tenke nytt om hvordan man evaluerer fagene, nettopp for å prøve å fange opp flere studentstemmer. Hvis noen vil komme med innspill til instituttet til hvordan dette kan gjøres annerledes (jeg tenker andre spørsmål i surveyen, dele dem ut på forelesning i stedet, tenke annerledes om studentrepresentanter, minske terskelen for direkte samtaler mellom professorer og studenter etc etc etc) har jeg startet et foruminnlegg her: http://sosiologi.org/diskusjonsforum/tilbakemelding-til-studentforeningene/236-hvordan-kan-man-vite-hva-studentene-ha#246

    Det kan jo være en start 🙂

  3. Erik F. Rasmussen sier:

    Det er verdt å merke seg at artikkelforfatteren aldri sier hun baserer seg på den omtalte surveyen, ene og alene. Det er da helle ingen grunn for oss til å tro det. Vi kan f. eks. forholde oss til det hun faktisk skriver,som her: «Samtidig hender det jeg synes noen av innleggene gir et skjevt eller feilaktig inntrykk, som ikke gjenspeiles i det som kommer fram i studentevalueringer og andre tilbakemeldinger vi får». Legg merke at Fangen sier «og andre tilbakemeldinger vi får».

    Jeg syns vi bør stille samme krav til oss selv, om å høre ordentelig etter, som vi stiller til andre. Kritikk bør være både veloverveid, og velbegrunnet. Det synes jeg ikke din er, Ida, når du fremstiller det som om det kun er surveyen Fangen uttaler seg på bakgrunn av.

    Ellers: bra med tråd om dette på forumet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

« »

Scroll to top