Foto: VeRoNiK@ GR, Creative Commons

Er det virkelig sosiologi jeg bør studere?

i desember 4 | i Praksis | av | med 7 Comments

Jeg er fortsatt usikker. Et år, med andre ord 40 studiepoeng i sosiologi, har jeg tatt og har for tiden permisjon for å gå på et annet årsstudium. Vil jeg virkelig tilbake?I det store og det hele har møtet med akademia som institusjon vært skuffende. Ingen i min familie, og da mener jeg virkelig ingen, har akademisk utdannelse. Likevel har jeg lenge vært sikker på at dette skulle være min vei. Jeg gledet meg til å tre inn i denne fremmede verdenen. Forhåpningene var høye til de andre studentene. På universitetet er det flust av engasjerte mennesker, tenkte jeg. På SV-fakultetet vil jeg bli dratt inn i en mengde spennende diskusjoner om samfunnet.

Vel, denne positive fordommen ble ikke umiddelbart bekreftet. I ulike fag, på ulike institutter, satt jeg på det ene obligatoriske seminaret etter det andre  og gledet meg til å dra hjem. Seminarleders spørsmål pustet sjelden liv i forsamlingen. Til slutt måtte som regel seminarlederne svare på sine egne ledende spørsmål. Det lå en knugende usikkerhet over alle seminarer. Langt fra engasjerende, og ingen debatt. Ingen faglig debatt.

Førsteinntrykket av sosiologi

Mitt første semester på nytt studieprogram bestod av fagene Innføring i sosiologi og Kvalitativ metode. Innføringsfaget var til tider interessant, men føltes etterhvert rotete. Lærebøkene er de definitivt kjedeligste jeg har møtt på universitetsnivå. Likevel var det blant annet noen kompendietekster som fortalte om temaer på en engasjerende måte. At flere dyktige faglig ansatte underviste, styrket også faget som helhet. Kvalitativ metode virket derimot nedprioritert. Noe som bare ble avholdt av nødvendighet. Det var få forelesninger, som til tider gikk utenfor pensum. Noen av tekstene på pensum virket lite relevante, ikke minst med tanke på eksamen. Seminaropplegget var grusomt. Jeg prøvde å holde motivasjonen oppe. Rundt meg var det flere og flere som bestemte seg for at det skulle bli med dette året, eller dette semesteret. De visste om mer spennende utdannelser.

De sier det blir bedre etter hvert

Selv var jeg usikker allerede etter det første semesteret. Interessen jeg hadde bygget meg opp for faget, kom først og fremst fra deltagelse i studentfaglige og studentsosiale arrangementer. Fra eldre studenter jeg fikk dessuten høre at sosiologi blir bedre etterhvert.

Og sosiologi ble bedre. Studentmiljøet på sosiologi var inne i en positiv spiral. Sosiologiens klassikere åpnet sosiologiens skattekamre. Plutselig fremstod ikke faget som et tørt og utdatert faktafag, men et analytisk, fleksibelt og kreativt ett. Sosiologiens hadde endelig levert en CV som solgte seg inn.

Vil jeg trekke det korteste strået?

Faget virket plutselig spennende, men hva med neste hinder; hva skal en med en utdanning i sosiologi? Man kan gjøre svært mange ting visstnok. Sosiologer jobber i en rekke ulike yrker. Det er muligheter, det er det. For å være ærlig hadde jeg, selv om jeg ikke visste hva sosiologer arbeidet som, aldri tenkt særlig over dette spørsmålet før jeg begynte på sosiologi. Jeg hadde hørt at en burde peke seg inn på et fag en interesserte seg for, og så fant en arbeid senere. Nå, er jeg usikker. Kanskje også fordi jeg går inn i et jobbmarked som er så fjernt fra det jobbmarkedet familien min operer i. Så fjernt fra den virkeligheten jeg er vokst opp i på bygda. Jeg er redd for å trekke det korteste strået. Realfag har tradisjonelt vært et tryggere sted å søke sosial mobilitet. Studerer du på Øvre Blindern, kan du komme til å ende opp med en utdanning du får lite igjen for.

Sistnevnte poeng er selvfølgelig en personlig tvil om senere utbytte av faget. Jeg tror jeg kommer til å være noenlunde naiv. Fordi sosiologien, i løpet av mitt permisjonsår, stadig fortsetter å vokse på meg; de sosiologiske brillene er de beste brillene jeg har. Jeg kommer nok til å fortsette, men det kommer litt an på. Både på om jeg skulle finne meg noe annet, om det gode engasjementet blant studentene fortsetter, om utviklingen av undervisningen fortsetter, om undervisningen klarer å bygge opp til og opp under faglig engasjement. Det finnes andre utdanningstilbud, eller andre institusjoner å studere ved. Jeg vurderer de fortløpende. Tilfeldigheten kan komme til å spille inn.

Pin It

7 Responses

  1. Jente (27) sier:

    Jeg deler mange av de erfaringene du har gjort deg som sosiolgistudent. For meg, som heller ikke kommer fra et akademisk hjem eller har vandret i slike kretser tidligere, var møtet med øvre blindern ganske brutalt. Og til tider svært kjedelig. Jeg skulle ønske jeg hadde gitt meg etter første året, men med B i klassikerne og kvantitativ metode trodde jeg at det kanskje var noe mer å hente. Dessuten tok jeg andre fag underveis som jeg trivdes godt med, og mange av disse emnene var bedre strukturert og hadde er mer åpenr faglig miljø. Jeg følte sosiologistudentene kunne deles i to kulturer; snobbene og ferskingene. Jeg tilhørte sistnevnte, og møtet med de akademiske snobbene, eller bedreviterne, gjorde at jeg ofte følte jeg stanget hodet i veggen hver gang man havnet i en samtale om temaer innenfor sosiolgi. Når sosiolgien handler om hvordan man forstår og analyserer samfunn blir det feil at bedreviterne, som ofte er de som kommer fra akdemiske hjem, hele tiden skal ha det siste ordet og brife med sine fremmedord og taleevner. Når man ikke har like god trening i argumentasjon eller man rett og slett blir satt ut av alle fordommene man blir møtt med, er det vanskelig å fyre hardt tilbake.

    Når bacheloroppgaven skulle skrives ble alt er rot og et surr, og de obligatoriske seminarene var så dårlige at jeg fint kunne klart meg uten. Uten master er det ikke mye å søke på av jobber heller. De spennende jobbene krever ofte master eller relevant erfaring, noe jeg ikke hadde. Jeg har siden den gang fullført PPU, og jobber nå som lærer. Jeg ser at jeg ikke har det som trengs for å skrive i et helt år uten noen som pusher meg eller engasjerer seg i det jeg gjør. Og når de valgene man har på sosiolgi er så begrenset, så intresserer det meg heller ikke.

    Ting har ordnet seg for meg, heldivis. Men slik var det ikke for alle. Noen av studievennene mine valgte å begynne på nye bachelorstudier eller tok et års «pause» (dvs. de fikk seg heller ikke noe relevant jobb). Ut fra det jeg har erfart sitter jeg igjen med et intrykk av at sosiologistudiet er preget av et klasseskille, og uten å være for bastant vil jeg tro at mange opplever at dere meninger og tanker ikke er verdt en dritt sammenlignet med dem som har fått det inn med den akademiske morsmelka.

  2. Erlend Kirkeng Jørgensen sier:

    Til Jente (27): Det er flott at du følger opp med egne erfaringer relatert til «X» sitt innlegg! Fortsett med engasjementet. HIstorien din er jo ganske trist, og jeg er redd den tildels er representativ for en del studenter. Du som har slike erfaringer, kunne du kommet med noen endringsforslag? Hva skulle du gjerne endra på, hva ville gjort undervisninga bedre osv? En ting er alt ikke er like spennende og interessant – alle kan ikke tekkes av en fagdisiplin – men hvordan kan man sikre god kvalitet tenker du?

    Viktig perspektiv «X».

  3. Jente (27) sier:

    Erlend,
    et forslag som jeg mener det absolutt er mulig å gjennomføre er å øke den didaktiske (og pedagogiske) kompetansen til seminarlederene. Jeg vet de ikke er der for å undervise, men det finnes andre måter å lære akdemisk skriving på enn å bruke et helt semester på å lese og vurdere andres semesteroppgaver. Jeg opplevde denne aktiviteten som helt meningsløs. I andre fag var det kun seminarleder som ga tilbakemelding på oppgavene, og for min egen del var det denne tilbakemeldingen jeg hadde mest utbytte av. Det var mer interessant å fokusere på artikler på pensum som vi kunne bruke en hel undervisningssekvens på å diskutere. Dette krever at seminarlederne har forberedt seg utover å ha lest teksten selv, for så å spørre: «Hva syns dere om teksten?». Det bør også være tydeligere hva som forventes av både studenter og seminarledere, og ved å forberede alle på at de vil bli spurt eller bedt om å si noe vil nok flere lese seg opp på forhånd. En seminarleder som ikke vet hvordan motivere en gruppe til å gjøre sin del av jobben (altså, lese det de skal), bør heller ikke ta på seg dette ansvaret. Jeg vet man har ansvar for egen læring osv, men det skader jo ikke med en seminarleder som vet at det finnes slike teknikker. Uengasjerte seminarledere øker ikke akkurat engasjementet hos studentene.

    Det er dumt at det ligger en så stor misoppfatning hos de fleste med tanke på hva sosiologi egentlig er før de har fått studieplass. Det er også uheldig at de på instituttet ikke setter seg inn i hvilke forventninger studentene har når de kommer til Blindern. Jeg forstår at universitetet satser på å ha et høyt nivå, men i noen tilfeller blir avstanden mellom studentens- og institusjonens forventninger så stor at man resignerer. Det betyr ikke nødvendigvis at man slutter, men at man ender opp med å sitte taus i seminarene og ikke tør stille spørsmål til foreleseren i frykt for å si noe dumt.

  4. Erlend Kirkeng Jørgensen sier:

    Ja jeg er helt enig i at slik seminaraktivitet er helt meningsløst. Bortkasta tid. Jeg har også erfaring fra annet seminaropplegg ved andre fag som har fungert mye bedre. Du som har erfaring med ppu anerkjenner nok særlig hvor viktig undervisningsaspektet er for læring og formidling. Et større fokus på dette hadde absolutt vært en forbedring. Alle seminarledere ved arkeologi må gjennom ped-kurs. Jeg er usikker på om det samme gjelder på sosiologi. Nå skal det sies at jeg også har hatt særlig en fantastisk seminarleder på ISS, men poenget må vel være å sikre en generelt høy og jevn kvalitet, så man ikke er prisgitt hvilken gruppe man havner i.

    Men utover økt undervisningskopetanse hos seminarlederne (som jeg regner som ett aspekt), hva mer kan og bør gjøres?

  5. Erik F. Rasmussen sier:

    Synd å høre at du har opplevd det som kjipt å studere sosiologi. På den annen side er det jo fint at du fant ut at det ikke var noe for deg. Det måtte vært et dårlig fag, om det passet alle. Og det hører til hverdagslige erfaringer å synes noe er kjedelig som andre finner svært interessant.

    Når det kommer til «klasseteorien» om sosiologistudentene vil jeg skyte inn at jeg stadig vekk bruker fremmedord. Og ofte har det siste ordet. Og det helt uten å ha fått noen akademisk kultur med morsmelken. Så det er altså mulig å være en av snobbene uten å ha «rett stamtavle». Eller kanskje er jeg fersking?

    Av forslag kunne jeg tenkt meg, da jeg startet, at studentene var flinkere til å snakke fag sammen. Altså, på en måte som ikke gikk over hverandres hoder. Da kunne man nytt godt av styrken i kollokviegruppen som argumentasjonskollektiv. Studentene bør bli mye viktigere som hverandres lærere. På den måten lærer man selv. Og ved å si «stikk av din snobb, vi liker ikke at du flotter deg sånn med språket og alltid skal ha siste ord» kunne ferskingene nytt fruktene av hverandres kunnskapshunger, uten bryderi. Faren er selvsagt at det hele resulterer i at ferskingene blir dyktige, og til slutt snobber (se R. K. Merton om utilsiktede konsekvenser og selvoppfyllende/utslettende profetier). Det må vi eventuelt leve med.

    Mvh

    Erik F. Rasmussen

  6. Hei dere.
    Jeg har veldig lyst til å studere sosiologi, men etter å ha lest denne, virker det ikke like spennende lenger.
    Vet dere om det er noe forskjell fra de forskjellige studiestedene? Er undervisningen og miljøet bedre? Vet dere noe om sosiologistudier andre steder enn der dere har studert? Og også, hvor studerte dere?

    På forhånd takk.

  7. marianne sier:

    Hei. Liker denne siden:) Jeg har tatt et år med sosiologi, det var i 2004. Nå er jeg eldre, 34 år gammel og har tenkt litt igjen om jeg skal studere igjen. Kjenner meg sååå mye igjen i det du skriver, og jeg vil spørre: Hva jobber egentlig sosiologer med? Vet de forsker, kan jobbe i skole, kommune, men hva gjør de der..? Så siden jeg er i 30 årene, så er det iallefall viktig å være sikker syns jeg. Vil liksom ikke kaste bort tiden på å studere og ikke vite hva jeg blir….Prøver å finne svar på nettet, men det er jo også vanskelig, virker som en sosiolog kan jobbe mange steder… men hva gjør de der de jobber da..? Håper noen har svar:))

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

« »

Scroll to top