Religion, miljø, økonomi og sånn

i oktober 22 | i Vitenskap | av | med No Comments

Sosiologien vil gjøre seg selv overflødig om den glemmer å anerkjenne at vi lever i en ny tid.Like greit å starte med en advarsel: Her er ingen spørreundersøkelser i vente. Ingen tall, intet datamateriale, ingen regresjonsanalyser. Riktignok er målet  å belyse noen større sammenhenger, men det vil gjøres gjennom personlige erfaringer.

Denne bloggen vil gradvis fylles av innlegg om faglige satsningsområder, engasjement, forskning og formidling, og dettte er hva jeg etterhvert vil skal tre fram: En del av instituttets «underoffentlighet». Den som ikke er synlig i forelesningssaler og seminarrom. Mine egne og mine medstudenters erfaringer med å studere sosiologi ved Universitetet i Oslo. Det er slett ikke alt ved undervisningstilbudet vi roper hurra for, og det kan med fordel bli mer synlig. En blogg har den fordel at den kan være ærligere og råere enn vitenskapelige artikler og semesteroppgaver: Harriet Holters øverste etasjer bør få med seg litt av hva studentene snakker om i kantina. Ikke minst for å minne dem på at vi må passe oss for at faget vårt – det som skal analysere det nyeste av vår samtid – havner i bakleksa.

Det første, brennende møtet

Idag sitter de prioriterte undervisnings- og forskningsområdene ved landets største sosiologiske fagmiljø klistret fast i en hengemyr av fortidens ideer, og det er (minst) to grunner til at dette er problematisk: Faget forspiller sin oppgave om å analysere vår samtid, og studenter mister inspirasjonen og den gode forskningstrangen.

La  meg begynne med meg selv. Hvorfor valgte jeg sosiologien? Det som i utgangspunktet tiltrakk meg ved faget var måten det satte mitt eget syn på meg selv og verden rundt meg i et nytt lys. Mitt aller første møte med sosiologi var Gunnar Aakvaags heseblesende og interessante «Moderne sosiologi»-forelesninger. Koblet med klassisk teoretisk skolering i Rune Aakvik Nilsens varierte forelesningsform samme semester sto aha-opplevelsene i kø. Sosiologien ga meg ord som beskrev fornemmelser og følelser jeg tidligere hadde kjent på, men aldri forstått. Med ett var den tidligere kunststudinen –  som aldri før hadde trodd at akademia var noe for henne  – frelst.

Fortryllelsen brast

Sosiologien ble veien, og jeg har aldri snudd meg tilbake. Likevel er det ikke rent få ganger jeg har stoppet opp og vurdert å vende om. Hva utløste tvilen?

Tvilen hadde sitt utspring i det samme som opprinnelig tiltrakk meg ved faget. Undervisningen fenget fra starten av fordi den satte fingeren på aktuelle samfunnssspørsmål – og det på en måte som åpnet dem opp og stilte de i et nytt lys. Men etterhvert som jeg lærte  mer om hva vitenskap var generelt, hva sosiologi var spesielt, og hvordan faget mitt skilte seg fra andre fagfelt, opplevde jeg noe som skurret. For ja, faget rustet meg til å  forstå hvordan samfunnet jeg lever i hadde vokst fram og skilte seg fra tidligere tider. Likevel var det så mange ting ved min egen samtid den ikke maktet å fange. Sosiologien klarte ikke å utføre en av sine viktigste oppgaver: Å ta tempen på tiden.

De nye samtidsfenomenene

De siste tiårene har enorme omveltninger funnet sted i verden. For å nevne noe: Livene våre kobles sammen på andre og mer kompliserte måter enn før. Penger, mennesker, varer og tjenester flytter på seg stadig raskere. Vi eksponeres for hverandres kulturer, religioner, verdier og normer i langt mer omfattende grad. Det forandrer oss – og gir grobunn for konflikter. Terrorismen øker. Fremmedfrykten, rasismen, i noen tilfeller hatet.  Med tiden har vi også skjønt at moderne livsformer gjør store skader på naturen – utslipp av miljøgifter, tap av biologisk mangfold, slitasje på ozonlaget, oppvarming av verdens klima. På samme tid øker den globale ulikheten. Og økonomien vår er i endring; stadig mer basert på tjenester, mens store deler av både økonomisk og politisk makt har beveget seg fra nasjonalstater til kommersielle, multinasjonale selskaper. I tillegg har det skjedd en medierevolusjon: Vi kommuniserer på andre måter, mer og med fler.

Livene våre baseres på teknologi i større grad enn før, samfunnene organisert fundamentalt annerledes  Med andre ord: Den verden vi lever i idag er grunnleggende annerledes enn bare for noen tiår siden – i «gullaldersosiologenes» tid. De viktige samfunnsspørsmålene er nå globale, og de handler om teknologi, miljø, religion, nye medier og global økonomi.

Vi henger bakpå

Men hva studerer norske sosiologer? Ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi er det samfunnsgeografene som tar seg av seg utfordringene knyttet til miljø, global utvikling og regional organisering. Sosiologene derimot, de studerer norske organisasjoner, norske familier, norsk politikk og skandinavisk velferdsstat. Økonomisk sosiologi, miljøsosiologi, mediesosiologi og religionssosiologi er enten marginaliserte – eller outsourcet til miljøer utenfor instituttet.

Slik skapes styringsvitenskaper. Slik glemmes fagets egentlige, kraftfulle potensial: Å kunne gi en god og helhetlig beskrivelse og forståelse av samfunnet vi lever i nå og alle dets deler. Og slik gjør faget seg selv overflødig. Morgendagens norske sosiologer blir racere på samfunnsanalyser bestilt av politikere, men elendige på å tenke kreativt og finne nye sammenhenger. Dommen er: Masse systematikk. Forsvinnende liten innlevelse og nyskaping.

Hva skal vi så gjøre med dette? Vanskeligheten med å finne en løsning skal ikke undervurderes, men vi bør likevel forsøke. I neste blogginnlegg vil jeg trekke fram mine medstudenters erfaringer, og gjennom dem skissere noen forslag til hvor veien kan gå videre.

Pin It

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

« »

Scroll to top